1948 - Hommelvikulykka og Bertrand Russel

Lørdag den 2.oktober 1948 slår styggværet til innover Trøndelag. På vei fra Oslo kommer et firemotors rutefly, en Sandringham – sjøfly tilhørende Det Norske Luftfartsselskap (DNL), med registreringen LN-IAW. Det hadde døpenavnet:”Bukken Bruse”. Om bord er det 38 passasjerer og en besetning på 7. Det er på vei til Hommelvik, som ble benyttet som landingsplass sommerhalvåret. Flyet blir ført av den 47-årige flykapteinen John Strandrud. Han var en meget anerkjent flyger, utdannet i 1933 og med 7000 flytimer bak seg, hvorav 420 som kaptein på Sandringham. Under begynnelsen av krigen var han sjefflyger for Luftforsvarets transportavdeling, og fløy av og til den såkalte flyktningeruten” fra Stockholm til Skottland. Fra 1941 til 1943 var han flyger i BOAC, og ble utnevnt til sjefflyger i DNL i 1946.

Sandringham-maskinen var av typen MK VI, med et vingespenn på 34,4 m, lengde 26,3 m og en totalvekt på 27 tonn. Det hadde fire motorer, hver på 1200 hk - og en marsjfart på 295 km/t, toppfart ca: 340 km/t.

Landingsforholdene var meget vanskelige - turbulent og med skiftende vindretning og styrke. Kapteinens valg av landingsretning var trolig uheldig. Lengden av landingsfeltet fra nordøstre strandlinje og til vestsiden av bukta var omkring 1800 m. Den effektive lengden av landingsfeltet ble imidlertid redusert på grunn av flyets høyde for å gå klar av Svartviknesset. Og på en måte måtte flyet også ned.

Av de 45 om bord omkom 19 i ulykken, hvorav 3 tilhørte besetningen. 9 ble skadet. Flyet ble hevet den 10.oktober ved hjelp av to bergingsdampere: ”Parat” og ”Draugen” – etter at dykker Bjerkan hadde fått festet slepewire. Under hele bergingsarbeidet ble det satt ut bevæpnede vakter fra Værnes. Dette ble i ettertid noe kritisert i avisene. En natt bløffet en dykker seg ut til vraket. Han utga seg ovenfor vaktene for å være ”sjefingeniør” i DNL, sendt oppover til Trondheim av selveste direktør Riiser Larsen i DNL. Episoden førte til en del avisskriverier og politiforhør. 

 

Last ned hele historien her: 25 1948 Hommelvikaulykka og B. Russel.pdf




Sted: Værnes Garnison
Dato:  21.-22.Juni 2014
Tidspunkt:  Fra klokken 09.00

 

Du kan kjøpe billetter hos Hoopla.

Kjøp billett

Les stevneavisa på nett

 

 

1948 - Hommelvikulykka og Bertrand Russel

Lørdag den 2.oktober 1948 slår styggværet til innover Trøndelag. På vei fra Oslo kommer et firemotors rutefly, en Sandringham – sjøfly tilhørende Det Norske Luftfartsselskap (DNL), med registreringen LN-IAW. Det hadde døpenavnet:”Bukken Bruse”. Om bord er det 38 passasjerer og en besetning på 7. Det er på vei til Hommelvik, som ble benyttet som landingsplass sommerhalvåret. Flyet blir ført av den 47-årige flykapteinen John Strandrud. Han var en meget anerkjent flyger, utdannet i 1933 og med 7000 flytimer bak seg, hvorav 420 som kaptein på Sandringham. Under begynnelsen av krigen var han sjefflyger for Luftforsvarets transportavdeling, og fløy av og til den såkalte flyktningeruten” fra Stockholm til Skottland. Fra 1941 til 1943 var han flyger i BOAC, og ble utnevnt til sjefflyger i DNL i 1946.

Sandringham-maskinen var av typen MK VI, med et vingespenn på 34,4 m, lengde 26,3 m og en totalvekt på 27 tonn. Det hadde fire motorer, hver på 1200 hk - og en marsjfart på 295 km/t, toppfart ca: 340 km/t.

Landingsforholdene var meget vanskelige - turbulent og med skiftende vindretning og styrke. Kapteinens valg av landingsretning var trolig uheldig. Lengden av landingsfeltet fra nordøstre strandlinje og til vestsiden av bukta var omkring 1800 m. Den effektive lengden av landingsfeltet ble imidlertid redusert på grunn av flyets høyde for å gå klar av Svartviknesset. Og på en måte måtte flyet også ned.

Av de 45 om bord omkom 19 i ulykken, hvorav 3 tilhørte besetningen. 9 ble skadet. Flyet ble hevet den 10.oktober ved hjelp av to bergingsdampere: ”Parat” og ”Draugen” – etter at dykker Bjerkan hadde fått festet slepewire. Under hele bergingsarbeidet ble det satt ut bevæpnede vakter fra Værnes. Dette ble i ettertid noe kritisert i avisene. En natt bløffet en dykker seg ut til vraket. Han utga seg ovenfor vaktene for å være ”sjefingeniør” i DNL, sendt oppover til Trondheim av selveste direktør Riiser Larsen i DNL. Episoden førte til en del avisskriverier og politiforhør. 

 

Last ned hele historien her: 25 1948 Hommelvikaulykka og B. Russel.pdf