1942 - Trønderen Kåre Myran omkom utenfor Island

Onsdag kveld 4. november 1942 sitter hegrasbyggen Kåre Myran og slumrer i en stol i messa på Corpett Camp utenfor Reykjavik. ”Det var på tide”, sa han litt halvhøyt for seg selv, for å understreke at turen dagen før var mer enn kjærkommen. Brakkesyka hadde nesten tatt knekken på ham. Sammen med det øvrige crewet hadde han ankommet Island den 21. juli med Catalina 535 X, men kom ikke i aktiv tjeneste utenom de rutinemessige innøvelsestoktene. Det oppstod tekniske problemer og Catalinaen ble satt på bakken den 28. juli. Dagene og ukene gikk. Det ble snakket om manglende reservedeler. Det tok på nervene å vente. De visste at behovet var stort og de ønsket så inderlig, men ble liggende søkk i ro i dobbelt forstand.

Men så omsider, ble det gitt klarsignal for kompass sving. I går hadde de gjennomført den, trykket lettet og med ett ble ventingen mer givende. Nå var de på beredskap, klare til å søke etter ubåter eller utføre redningstjeneste relatert til de livsviktige konvoiene. Kåre Myran følte at tjenesten var meningsfylt. I utgangspunktet var han pasifist, slik at det å redde mennesker føltes så dobbelt riktig. Men han hadde mistet for mange venner både på skvadronen og gjennom flygeskolen til å brekke geværet fullstendig. Han ville trolig løsne skudd mot et medmenneske om han kom i den situasjonen. Det hadde nå blitt mer og mer klart for ham. Det hadde blitt en kamp mellom det gode og det onde. Mellom frihet og undertrykkelse. Korporalen i Berlin var ikke innstilt på dialog. Kåres døde kamerater hadde overbevist ham. Slik sitter han der og filosoferer. Tankene vandret også hjem til Flora i Stjørdalen, til far Peder og sine 10 søsken. I disse tre månedene på bakken hadde han fått mer enn nok tid på å planlegge hva han skulle gjøre når han kom hjem igjen.

Klokken 0530 den 5. november 1942 letter Catalina 535 X fra bølgene i Fossvogur, 3 km utenfor Reykjavik på Island. Et norsk crew i en norsk Catalina var på vei for å redde et amerikansk mannskap langt der ute i mørke. Her stopper historien, bygd på det vi vet. Hva som skjedde videre vet ingen. 

Last ned hele historien her: 55 1942 Stjørdalingen Kåre Myran omkom utenfor Island.pdf

 



Sted: Værnes Garnison
Dato:  21.-22.Juni 2014
Tidspunkt:  Fra klokken 09.00

 

Du kan kjøpe billetter hos Hoopla.

Kjøp billett

Les stevneavisa på nett

 

 

1942 - Trønderen Kåre Myran omkom utenfor Island

Onsdag kveld 4. november 1942 sitter hegrasbyggen Kåre Myran og slumrer i en stol i messa på Corpett Camp utenfor Reykjavik. ”Det var på tide”, sa han litt halvhøyt for seg selv, for å understreke at turen dagen før var mer enn kjærkommen. Brakkesyka hadde nesten tatt knekken på ham. Sammen med det øvrige crewet hadde han ankommet Island den 21. juli med Catalina 535 X, men kom ikke i aktiv tjeneste utenom de rutinemessige innøvelsestoktene. Det oppstod tekniske problemer og Catalinaen ble satt på bakken den 28. juli. Dagene og ukene gikk. Det ble snakket om manglende reservedeler. Det tok på nervene å vente. De visste at behovet var stort og de ønsket så inderlig, men ble liggende søkk i ro i dobbelt forstand.

Men så omsider, ble det gitt klarsignal for kompass sving. I går hadde de gjennomført den, trykket lettet og med ett ble ventingen mer givende. Nå var de på beredskap, klare til å søke etter ubåter eller utføre redningstjeneste relatert til de livsviktige konvoiene. Kåre Myran følte at tjenesten var meningsfylt. I utgangspunktet var han pasifist, slik at det å redde mennesker føltes så dobbelt riktig. Men han hadde mistet for mange venner både på skvadronen og gjennom flygeskolen til å brekke geværet fullstendig. Han ville trolig løsne skudd mot et medmenneske om han kom i den situasjonen. Det hadde nå blitt mer og mer klart for ham. Det hadde blitt en kamp mellom det gode og det onde. Mellom frihet og undertrykkelse. Korporalen i Berlin var ikke innstilt på dialog. Kåres døde kamerater hadde overbevist ham. Slik sitter han der og filosoferer. Tankene vandret også hjem til Flora i Stjørdalen, til far Peder og sine 10 søsken. I disse tre månedene på bakken hadde han fått mer enn nok tid på å planlegge hva han skulle gjøre når han kom hjem igjen.

Klokken 0530 den 5. november 1942 letter Catalina 535 X fra bølgene i Fossvogur, 3 km utenfor Reykjavik på Island. Et norsk crew i en norsk Catalina var på vei for å redde et amerikansk mannskap langt der ute i mørke. Her stopper historien, bygd på det vi vet. Hva som skjedde videre vet ingen. 

Last ned hele historien her: 55 1942 Stjørdalingen Kåre Myran omkom utenfor Island.pdf