1955 - Unge prestmoinger vitner til flyhavari

Bjarne Vestmo forteller:

Den som er født i 1946, husker godt flyene fra starten av 1950-årene og utover. En vinterdag i 1955 fikk vi et fly i grøfta. Jeg sto på gårdsplassen på Moa sammen med pappa, da vi plutselig hørte en kraftig lyd like nedenfor husene. Det var en høy, ramlende lyd med et kraftig slutt-dunk. – ”Det e' rakett”! ropte jeg høyt og løp for å se. Underlig egentlig, at jeg tenkte på rakett. For dette var et par år før den første sputnik'en, og i vanlig tale var raketter noe som vi skjøt opp nyttårsaften. Da jeg rundet hjørnet på huset og så ned langs veien, fikk jeg et forbløffende syn. Forbløffende, nifst og dramatisk. For der sto et blågult Fairchild-fly med nesen begravd nede i gjørma i grøfta nedenfor Moa, og med halen rett til værs. Det dampet og røk kraftig fra flyet, og nesten med en gang kjente jeg en stikkende lukt. – ”Hain e' dau”! tenkte jeg med meg selv. Ingen kunne overleve en slik bråstopp. Pappa ropte at han løp inn for å varsle Værnes om styrten, mens jeg nølende gikk nedover bakken mot havaristedet. Jeg hadde ikke noe lyst til å håndtere en dauing. Til min store overraskelse så jeg plutselig at cockpit-hooden ble skjøvet bakover, og en kar begynte å klatre ut av vraket. 


Last ned hele historien her: 41 1955 Unge prestmoinger som vitner til flyhavari.pdf




Sted: Værnes Garnison
Dato:  21.-22.Juni 2014
Tidspunkt:  Fra klokken 09.00

 

Du kan kjøpe billetter hos Hoopla.

Kjøp billett

Les stevneavisa på nett

 

 

1955 - Unge prestmoinger vitner til flyhavari

Bjarne Vestmo forteller:

Den som er født i 1946, husker godt flyene fra starten av 1950-årene og utover. En vinterdag i 1955 fikk vi et fly i grøfta. Jeg sto på gårdsplassen på Moa sammen med pappa, da vi plutselig hørte en kraftig lyd like nedenfor husene. Det var en høy, ramlende lyd med et kraftig slutt-dunk. – ”Det e' rakett”! ropte jeg høyt og løp for å se. Underlig egentlig, at jeg tenkte på rakett. For dette var et par år før den første sputnik'en, og i vanlig tale var raketter noe som vi skjøt opp nyttårsaften. Da jeg rundet hjørnet på huset og så ned langs veien, fikk jeg et forbløffende syn. Forbløffende, nifst og dramatisk. For der sto et blågult Fairchild-fly med nesen begravd nede i gjørma i grøfta nedenfor Moa, og med halen rett til værs. Det dampet og røk kraftig fra flyet, og nesten med en gang kjente jeg en stikkende lukt. – ”Hain e' dau”! tenkte jeg med meg selv. Ingen kunne overleve en slik bråstopp. Pappa ropte at han løp inn for å varsle Værnes om styrten, mens jeg nølende gikk nedover bakken mot havaristedet. Jeg hadde ikke noe lyst til å håndtere en dauing. Til min store overraskelse så jeg plutselig at cockpit-hooden ble skjøvet bakover, og en kar begynte å klatre ut av vraket. 


Last ned hele historien her: 41 1955 Unge prestmoinger som vitner til flyhavari.pdf